Er nynorsk et språk

Når det gjeld ord og uttrykk (idiomatikk), blir språket konstant påverka av bokmål og engelsk, eit uttrykk for at yngre nynorskbrukarar lever i og blir påverka av det same som bokmålsbrukande ungdommar og ungdommar i grannelanda våre.

Les meir i Store norske leksikon

Skriven av:
Sist oppdatert:
, sjå alle endringar
VILKÅR FOR GJENBRUK:
avgrensa gjenbruk

Vil du sitere denne artikkelen?

Nynorsk er en feiring av norsk kultur og dialekter, mens Bokmål tilbyr en enklere vei inn i språket for mange. I desse miljøa fekk både nynorsksaka og ein antisentralistisk distriktspolitikk ein renessanse. Daa vart Mannen reint forskræmd, og so ropade han til Kjeringi: «Kom hit og et, du ogso; du ser no at det gjeng til lika vel.»

Vi ser at Aasen somme stader bruker andre ord enn dei som no er vanlege.

Aasen såg bort frå trekk i bymål som skilde seg frå alle bygdemål på grunn av innverknad frå dansk og tysk.

Aasen kjente seg ikkje ferdig med språkbyggingsarbeidet sitt i 1853. Bokmål er derimot enklere, med færre bøyningsformer, noe som kan gjøre det lettere for nybegynnere å lære.

Ordforråd

Nynorsk bruker flere ord og uttrykk som er nært knyttet til norske dialekter, mens Bokmål ofte har ord som er lånt fra dansk og svensk.

Kopier denne teksten og lim han inn i litteraturlista di: Vikør, Lars S.: nynorsk i Store norske leksikon på snl.no. Dette gir Nynorsk en rikere og mer variert ordforråd, men kan også gjøre det vanskeligere for de som ikke er kjent med norske dialekter.

Fordeler og Ulemper

Nynorsk

  • Fordeler: Nynorsk reflekterer det norske folkets kultur og identitet, og gir en følelse av tilhørighet til dem som taler de dialektene som språket er basert på.
  • Ulemper: Nynorsk kan være vanskelig å lære for de som ikke er kjent med dialektene, og det er færre ressurser tilgjengelig for læring sammenlignet med Bokmål.

Bokmål

  • Fordeler: Bokmål er mer utbredt i Norge, spesielt i byene, og det finnes flere læringsressurser tilgjengelig.

    Kilde: Store norske leksikon

    Les også:

Nynorsk vs Bokmål: En Sammenligning av Norges Offisielle Skriftspråk

Norge har to offisielle skriftspråk: Nynorsk og Bokmål. Dette området vart etter kvart til det «nynorske kjerneområdet».

Nynorsk er en av de to offisielle skriftspråkformene i Norge, og ble skapt av Ivar Aasen på 1800-tallet for å representere dialektene i Norge noe bedre enn det dansk-norske skriftspråket, riksmålet, klarte.

På Aasens tid var slike former i bruk både i dansk og (særleg) i svensk. Etter lausrivinga frå Danmark var det store diskusjonar i Noreg om korleis norsk skulle skrivast. Då vart mannen reint forskremd, og så ropa han til kjerringa: «Kom hit og et, du òg; du ser no at alt blir oppete likevel.»

Nynorsken i dag

Som kulturspråk og offisielt språk har nynorsken konsolidert seg.

Alt i 1890, før det eigentleg var lov, vedtok eit par skulestyre (Bygland, Lom) å føre inn landsmål som undervisningsspråk, og utover i 1890-åra og dei første tiåra på 1900-talet fekk dei følgje av stadig fleire skulekrinsar. Viktige utdanningsinstitusjonar med nynorsk som sitt offisielle språk er Høgskulen i Volda og Høgskulen på Vestlandet med studiestader frå Haugesund i sør til Sogndal i nord.

Forma på -a var den opphavlege, som var nedarva frå gammalnorsk, og den var fullt levande i eit stort dialektområde (Sørvestlandet frå Indre Sogn i nord til Vest-Agder i sør).

Men det er nettopp infinitivsendinga det har vore mest ustabilitet og strid rundt seinare. På andre område, som i det private næringslivet, i bankvesenet, i samferdsla, i forsikringsstellet, i populærkulturen og så vidare, dominerte derimot bokmålet i heile perioden.

Ein knipar ville vi kalle ein gniar, og ein slik person er nauv (gjerrig) og småhjarta (småleg). Ein viktig grunn til at nynorsken fekk ei veikare stilling, var òg mangelen på nynorske lærebøker og andre læremiddel; det gjorde det vanskelegare for nynorskelevar å halde fast på nynorsken som sitt personlege bruksspråk.

Omkring 1965 var nynorskprosenten igjen cirka 20, slik som tretti år før.